Hva er sulfitter?
Sulfitter er en gruppe svovelforbindelser: svoveldioksid (E220), natriumsulfitt (E221), natriummetabisulfitt (E223), kaliummetabisulfitt (E224) og flere. Alle frigjør svoveldioksid i produktet, og det er den formen som gjør jobben.
Bruken er svært gammel — romerne brente svovel i vinamforaer for å hindre at vinen ble til eddik.
Hvorfor brukes det?
Sulfitter gjør tre ting: hemmer bakterier og gjær, hindrer at frukt og grønnsaker brunes ved at de blokkerer enzymatisk oksidasjon, og beskytter mot harskning. I vin hindrer de uønsket videre gjæring.
Hvor finner du det?
Vin og enkelte øl, tørket frukt — særlig lyse aprikoser og rosiner — potetprodukter, reker, sylteagurk, fruktjuice og eddik.
Er det farlig?
For de fleste, nei. EFSA satte i 2016 en ADI på 0,7 mg per kilo kroppsvekt per dag regnet som svoveldioksid, og påpekte samtidig at storforbrukere kan overskride den.
For en mindre gruppe er dette derimot det tilsetningsstoffet som gir flest reelle reaksjoner. Sulfitter kan utløse astmaanfall, og hos følsomme også elveblest og hodepine. Derfor må sulfitter over 10 mg per kilo eller liter merkes særskilt som allergen — de står på EUs liste over de 14 stoffene som alltid skal fremheves i ingredienslisten.
Gjør det maten ultraprosessert?
Ikke alene. Sulfitter har en genuin konserverende og antioksiderende funksjon. De finnes dessuten i produkter som vin og tørket frukt, som ikke er ultraprosesserte.
