Hva er silisiumdioksid?
Silisiumdioksid er samme forbindelse som kvarts og sand. Til bruk i mat er det fremstilt syntetisk som amorf silika — ikke krystallinsk — med en enorm overflate i forhold til vekten.
Én gram av pulveret kan ha en overflate på flere hundre kvadratmeter. Det er den egenskapen som gjør det effektivt.
Hvorfor brukes det?
Den store overflaten suger opp fuktighet og legger seg som et tørt lag rundt pulverpartikler, slik at de ikke klistrer seg sammen. En liten mengde holder et pulver rennende gjennom hele holdbarheten.
Stoffet brukes også som bærestoff for flytende aromaer, som klaringsmiddel i øl og vin, og som skumdemper.
Hvor finner du det?
Krydderblandinger, pulversupper og -sauser, kaffeautomatpulver, kosttilskudd, salt, revet ost og bakemikser.
Er det farlig?
Bildet er ikke helt avklart. Amorf silika har lenge vært regnet som trygt: det tas ikke opp fra tarmen og passerer ut igjen.
EFSA gjennomgikk stoffet i 2018 og kunne ikke konkludere om sikkerheten — ikke fordi det var funnet skadelige effekter, men fordi datagrunnlaget om partikkelstørrelse var utilstrekkelig. Amorf silika består av primærpartikler i nanostørrelse som normalt henger sammen i større aggregater, og panelet kunne ikke si hvor mye som eventuelt foreligger som frie nanopartikler i mat.
Panelet satte derfor ikke en tallfestet ADI, og ba om nye spesifikasjoner. Krystallinsk silika, som er kreftfremkallende ved innånding, er noe annet og er ikke tillatt i mat.
Gjør det maten ultraprosessert?
Nei i seg selv. Et antiklumpemiddel i krydder eller salt har en praktisk funksjon. Men silisiumdioksid finnes først og fremst i pulverbaserte produkter, som ofte er ultraprosesserte av andre grunner.
