Hva er natriumfosfater?
E339 dekker tre salter: mononatriumfosfat (i), dinatriumfosfat (ii) og trinatriumfosfat (iii). De skiller seg i hvor mye natrium som har erstattet hydrogen i fosforsyren, og dermed i hvor basiske de er.
Hvorfor brukes det?
Natriumfosfatene er blant de mest allsidige tilsetningsstoffene i industriell matproduksjon:
- Smeltesalt — binder kalsium og lar osteprotein smelte glatt i smelteost
- Vannbinding — i kjøtt og fisk holder fosfat på vann, slik at produktet blir saftigere og veier mer
- Buffer — holder pH stabil i melk som skal varmebehandles
- Hevemiddel — sammen med bikarbonat
Vannbindingen er den mest omdiskuterte bruken: den forbedrer saftigheten, men den betyr også at du betaler kjøttpris for vann.
Hvor finner du det?
Smelteost, kokt skinke og kjøttpålegg, pølser, frossen og fersk fisk, UHT-melk og fløte, pulverkaffe, ferdigretter og bakervarer.
Er det farlig?
EFSA gjennomgikk fosfatene i 2019 og satte en gruppe-ADI på 40 mg fosfor per kilo kroppsvekt per dag. Panelet fant at spedbarn, småbarn og barn overskrider grensen ved gjennomsnittlig inntak, og barn og ungdom med høyt inntak ligger klart over.
Fosfat fra tilsetningsstoffer tas opp langt mer effektivt enn fosfor bundet i naturlig mat. Høyt fosfatinntak er knyttet til redusert nyrefunksjon og til hjerte- og karsykdom, og er særlig viktig å begrense for personer med nedsatt nyrefunksjon.
Gjør det maten ultraprosessert?
Ja. Fosfater tilsettes for å styre vannbinding, tekstur og vekt — en industriell funksjon uten motstykke i vanlig matlaging.
