Hva er natriumferrocyanid?
Natriumferrocyanid er et komplekst jernsalt, historisk kalt gult blodlutsalt. Det er samme kjemi som ligger bak fargen berlinerblått.
Navnet gjør at mange reagerer. I molekylet sitter seks cyanidgrupper bundet til et jernatom, og bindingen er blant de sterkeste som finnes i kjemien. Komplekset går gjennom fordøyelsen uten å spaltes, og cyanidet frigjøres ikke.
Hvorfor brukes det?
Salt trekker fuktighet og klumper seg. Ferrocyanid endrer formen på saltkrystallene fra kuber til stjerneformede strukturer som ikke låser seg sammen, og en ørliten mengde er nok.
Stoffet brukes også i vin, der det binder overskudd av kobber og jern som ellers ville gitt uklarhet og bismak. Metoden heter blåfining.
Hvor finner du det?
Bordsalt og saltblandinger, saltsubstitutter, og som prosesshjelpemiddel i vin.
Er det farlig?
Nei ved normal bruk. EFSA gjennomgikk ferrocyanidene i 2018 og satte en gruppe-ADI på 0,03 mg per kilo kroppsvekt per dag, regnet som ferrocyanidion.
Grensen er lav i tall, men eksponeringen er også svært lav — mengden i salt er noen få milligram per kilo. Panelet fant at inntaket ligger under ADI.
Gjør det maten ultraprosessert?
Nei. Et antiklumpemiddel i bordsalt gjør ikke saltet ultraprosessert. Funksjonen er rent praktisk.
