Hva er natriumbenzoat?
Natriumbenzoat er natriumsaltet av benzosyre (E210), som finnes naturlig i tyttebær, tranebær, kanel og fedd. Industrielt fremstilles det syntetisk. Beslektede stoffer er E212 (kaliumbenzoat) og E213 (kalsiumbenzoat).
Stoffet virker bare i sure produkter. Ved pH over cirka 4,5 mister det effekten nesten helt, og det er derfor benzoater nesten alltid opptrer i brus, dressinger og syltede produkter.
Hvorfor brukes det?
Benzoater hemmer gjær, bakterier og mugg svært effektivt og billig. I brus, som er både sur og sukkerholdig, er alternativet enten kraftig varmebehandling eller kort holdbarhet.
Hvor finner du det?
Brus og leskedrikker, juice, sauser og dressinger, sylteagurk og andre syltede grønnsaker, og enkelte reker- og fiskeprodukter.
Er det farlig?
EFSA gjennomgikk benzoater i 2016 og satte en ADI på 5 mg per kilo kroppsvekt per dag.
Den viktigste innvendingen er kjemisk: i sure drikker kan benzoat sammen med askorbinsyre (vitamin C) danne benzen, som er kreftfremkallende. Reaksjonen går raskere ved varme og lys. Problemet ble oppdaget på 1990-tallet og igjen i 2005–2006, og førte til at produsenter la om oppskrifter — nivåene som ble målt lå stort sett under grenseverdiene for drikkevann, men funnet er grunnen til at kombinasjonen unngås i dag.
Benzoat inngikk også i Southampton-studien fra 2007, sammen med azofargestoffer, om hyperaktivitet hos barn.
Gjør det maten ultraprosessert?
Ikke alene. Benzoater har en reell konserverende funksjon og er ikke en kosmetisk tilsetning. Men de finnes nesten utelukkende i produkter som er ultraprosesserte av andre grunner — brus og ferdigsauser — så ingredienslisten som helhet er det som avgjør.
