Hva er modifisert stivelse?
Vanlig stivelse fra mais, potet eller hvete har begrensninger: den mister tykkelsen ved oppvarming, skiller seg etter frysing, og tåler dårlig syre. Modifisert stivelse er behandlet for å fjerne disse svakhetene — enten fysisk med varme og trykk, eller kjemisk med syrer, baser eller tverrbindingsmidler.
E-numrene ligger i serien E1400–E1451, blant annet acetylert distivelsesadipat (E1422) og hydroksypropyldistivelsesfosfat (E1442). I ingredienslister står det ofte bare «modifisert stivelse» eller «modifisert maisstivelse», uten at det fremgår hva som er gjort.
Hvorfor brukes det?
Modifisert stivelse gjør det mulig å lage en saus som ikke skiller seg når den fryses og tines, en ferdigrett som tåler mikrobølgeovn, og et produkt som er like tykt etter tre måneder som ved produksjon. Det er en av byggesteinene som gjør industriell ferdigmat mulig i det hele tatt.
Hvor finner du det?
Ferdigretter og frossenmat, sauser og supper, dressinger, meieridesserter, barnemat, glutenfrie produkter og pålegg.
Er det farlig?
Nei, ikke i toksikologisk forstand. EFSA har vurdert modifiserte stivelser og fant ikke grunn til å sette en tallfestet grense — de brytes ned til glukose som annen stivelse, eller passerer ufordøyd.
To praktiske merknader: «modifisert» betyr ikke genmodifisert, en vanlig misforståelse. Og ernæringsmessig oppfører raskt tilgjengelig modifisert stivelse seg som sukker for blodsukkeret.
Gjør det maten ultraprosessert?
Ja, og det er en av de sterkeste enkeltmarkørene som finnes. Ingredienser som dette eksisterer utelukkende for industriell produksjon — ingen bruker acetylert distivelsesadipat på kjøkkenet. Ser du modifisert stivelse i en ingrediensliste, er produktet nesten alltid ultraprosessert.
