Hva er mikrokrystallinsk cellulose?
E460 dekker mikrokrystallinsk cellulose (i) og cellulosepulver (ii). Råstoffet er treets eller bomullens cellulose, som behandles med syre slik at de amorfe områdene løses opp og bare de krystallinske fragmentene blir igjen.
Resultatet er et hvitt pulver som ikke løses i vann, men som fordeler seg som svært små partikler og gir væsken en kremaktig fylde.
Hvorfor brukes det?
Den kremaktige munnfølelsen er hele poenget. Fett gir fylde; når fettet tas ut av et produkt, forsvinner den, og MCC er det vanligste stoffet for å bygge den tilbake.
Cellulose gir dessuten volum uten kalorier, fordi mennesket ikke kan fordøye det. Det brukes derfor som fyllstoff i kalorireduserte produkter og som antiklumpemiddel i revet ost.
I legemidler er MCC det vanligste bindemiddelet i tabletter.
Hvor finner du det?
Lettprodukter og fettreduserte meierivarer, revet ost, iskrem, sauser, kosttilskudd og legemidler.
Er det farlig?
Nei. Cellulose fordøyes ikke og passerer gjennom tarmen. EFSA gjennomgikk cellulosene i 2018 og fant ikke grunn til å sette en tallfestet ADI.
Panelet pekte likevel på at noen av partiklene i MCC kan ligge i nanostørrelse, og at det bør dokumenteres bedre. Det er ikke funnet skadelige effekter, men datagrunnlaget er ikke fullstendig.
Gjør det maten ultraprosessert?
Ja. Å tilsette et ufordøyelig pulver for å etterligne munnfølelsen av fett er en tydelig form for industriell rekonstruksjon.
