Hva er lecitin?
Lecitin er en gruppe fosfolipider som finnes naturlig i eggeplomme, soyabønner og solsikkefrø. Molekylet har en fettløselig og en vannløselig ende, og kan derfor holde fett og vann blandet i stedet for at de skiller seg.
Industrielt utvinnes lecitin som et biprodukt fra raffinering av soya-, solsikke- eller rapsolje. Solsikkelecitin har blitt vanligere i Europa fordi det slipper unna allergenmerking for soya.
Hvorfor brukes det?
Uten emulgator skiller sjokolade seg, majones deler seg og brød blir tørt raskere. Lecitin gir sjokolade riktig flyt under støping, holder margarin stabil, og gjør deig lettere å arbeide med. Det er også et av de billigste virkemidlene for å forlenge holdbarheten på bakevarer.
Hvor finner du det?
Sjokolade, margarin, bakevarer, iskrem, salatdressinger, morsmelkerstatning og pulverprodukter som skal løse seg raskt i væske.
Er det farlig?
Nei. EFSA gjennomgikk lecitiner i 2017 og fant ikke grunnlag for å sette en tallfestet øvre grense — stoffet er en normal bestanddel av kosten og brytes ned som annet fett. Soyalecitin inneholder så lite protein at det sjelden gir reaksjon hos soyaallergikere, men skal likevel merkes.
Gjør det maten ultraprosessert?
Ja. Lecitin har en strukturell funksjon: det tilsettes for å styre konsistens og holdbarhet, ikke for å gi næringsverdi. Emulgatorer er blant additivene NOVA regner som kosmetiske, og lecitin er den vanligste av dem i norske dagligvarer.
