Hva er karragenan?
Karragenan utvinnes fra rødalger, blant annet den irske mosen Chondrus crispus. Algene kokes i base, karragenanet skilles fra og tørkes til pulver. Det finnes tre hovedtyper — kappa, iota og lambda — med ulik geleringsevne.
Bruken har lange tradisjoner: irsk mose er brukt til å tykne melkedesserter i flere hundre år.
Hvorfor brukes det?
Karragenan binder seg til melkeprotein og gir en fyldig, stabil konsistens ved svært lave doser. Det hindrer at sjokolademelk skiller seg, gir iskrem kremethet, og brukes i kjøttprodukter for å holde på vann — som også øker vekten på det ferdige produktet.
Hvor finner du det?
Sjokolademelk og meieridesserter, iskrem, plantedrikker, puddinger, sauser og bearbeidede kjøttprodukter som skinke.
Er det farlig?
Dette er det mest omdiskuterte fortykningsmiddelet. Da EFSA gjennomgikk karragenan i 2018, klarte de ikke å bekrefte en varig ADI: den eksisterende grensen på 75 mg per kilo kroppsvekt ble gjort midlertidig, fordi det manglet data. Særlig gjaldt det den lavmolekylære fraksjonen — nedbrutt karragenan, som i dyreforsøk gir tarmbetennelse — der det verken fantes en validert målemetode eller tilstrekkelige toksikologiske studier.
Karragenan er ikke tillatt i morsmelkerstatning i EU, som et føre-var-tiltak.
Gjør det maten ultraprosessert?
Ja. Stoffet gir struktur og ingen næringsverdi, og er industrielt utvunnet.
