Hva er karbondioksid?
Karbondioksid er den gassen som gjør brus brusende og som fyller pakninger med skjært pålegg. Det er samme gass som dannes i gjæring, som plantene bruker i fotosyntesen, og som du puster ut.
I mat har den tre roller: kullsyre, pakkegass og — i noen sammenhenger — surhetsregulator, siden gassen løst i vann danner den svake kullsyren.
Hvorfor brukes det?
- Kullsyre — boblene i brus, øl, mineralvann og musserende vin
- Pakkegass — i modifisert atmosfære fortrenger CO2 oksygen og hemmer bakterievekst i kjøtt, ost og salat
- Surhetsregulator — den svake syrligheten bidrar både til smak og til å hemme mikrober
- Tørris — fast CO2 brukes til kjøling under transport
Pakkegassen er den minst synlige, men kanskje viktigste bruken: den forlenger holdbarheten på ferskvarer uten noe tilsetningsstoff i selve maten.
Hvor finner du det?
Brus, mineralvann, øl, musserende vin, og i pakninger med kjøtt, ost, pålegg, salat og bakervarer. Pakkegass skal merkes som «pakket i beskyttende atmosfære».
Er det farlig?
Nei. Karbondioksid er en normal del av kroppens stoffskifte, og bruken i mat gir ingen helsemessig bekymring.
Kullsyre kan gi oppblåsthet og forverre reflukssymptomer hos noen. Det er en komfortsak, ikke en sikkerhetssak.
Gjør det maten ultraprosessert?
Nei. Kullsyre i mineralvann gjør ikke vannet ultraprosessert, og pakkegass er en emballasjeteknikk, ikke en tilsetning i maten. Brus er ultraprosessert — men på grunn av sukker, søtstoff, farge og aroma, ikke kullsyren.
