Hva er cellulose og cellulosederivater?
Cellulose er hovedbestanddelen i planters cellevegger og verdens vanligste organiske molekyl. Som tilsetningsstoff utvinnes det fra tremasse eller bomullslo, og brukes enten som ren cellulose (E460) eller kjemisk modifisert: metylcellulose (E461), hydroksypropylmetylcellulose (E464) og karboksymetylcellulose (E466).
Modifiseringen gir egenskaper ren cellulose ikke har. Metylcellulose geléer for eksempel når den varmes opp og løses igjen når den kjøles — motsatt av gelatin, og det er derfor den brukes i plantebaserte burgere som skal holde formen i stekepannen.
Hvorfor brukes det?
Cellulose er ufordøyelig og gir dermed volum uten kalorier. Det brukes til å erstatte fett i lettprodukter, hindre at revet ost klumper seg, og gi tykkelse i sauser. Karboksymetylcellulose stabiliserer iskrem og drikkevarer.
Hvor finner du det?
Revet ost, lettprodukter, iskrem, sauser og dressinger, plantebaserte kjøtterstatninger, bakevarer og kosttilskudd.
Er det farlig?
EFSA gjennomgikk cellulosene i 2018 og fant ikke grunnlag for en tallfestet grense, men ba om mer data — blant annet om partikkelstørrelse, siden en del av materialet kan være i nanoområdet. Karboksymetylcellulose er, sammen med polysorbat 80, den ene av de to emulgatorene som i musestudier fra 2015 påvirket tarmslimhinnen og tarmfloraen. Funnene er ikke bekreftet hos mennesker.
Gjør det maten ultraprosessert?
Ja. Kjemisk modifiserte celluloseforbindelser som tilsettes for å styre konsistens og erstatte ingredienser — en typisk markør på industriell rekonstruksjon av mat.
