Hva er BHA og BHT?
Butylhydroksyanisol (E320) og butylhydroksytoluen (E321) er syntetiske, fettløselige antioksidanter utviklet på 1940-tallet. De har ingen naturlig forekomst i mat.
Begge er svært effektive og tåler høy varme, noe som gjør dem egnet i produkter som skal friteres eller lagres lenge.
Hvorfor brukes det?
Samme oppgave som tokoferoler: hindre at fett harskner. Forskjellen er at BHA og BHT virker i lavere doser, holder seg stabile gjennom steking og koster mindre. De brukes også i emballasje, kosmetikk og dyrefôr.
Hvor finner du det?
Bruken i norsk mat er begrenset og synkende. Se etter dem i tyggegummi, fett og oljer til industriell bruk, enkelte snacks, supper og sauser i pulverform, og i importerte produkter.
Er det farlig?
Dette er de antioksidantene med mest diskusjon rundt seg. EFSA gjennomgikk BHA i 2011 og satte en ADI på 1,0 mg per kilo kroppsvekt per dag, og BHT i 2012 med en ADI på 0,25 mg per kilo — betydelig strengere grenser enn for tokoferoler.
BHA er klassifisert av IARC som mulig kreftfremkallende for mennesker (gruppe 2B), basert på svulster i formagen hos rotter og hamstere. Mennesker har ikke en slik formage, og EFSA vurderte funnet som lite relevant for oss — men det er grunnen til at stoffet er omstridt. Det er også undersøkt for hormonforstyrrende effekter.
Gjør det maten ultraprosessert?
Ja. I motsetning til askorbinsyre og tokoferoler er dette rent syntetiske stoffer uten næringsverdi, som brukes for å presse holdbarheten på industrielt fett. De finnes praktisk talt aldri i annet enn ultraprosesserte produkter.
