Hva er benzosyre?
Benzosyre er den frie syreformen av det konserveringsmiddelet de fleste møter som natriumbenzoat. Stoffet finnes naturlig i tyttebær, tranebær, kanel og nellik, men til industriell bruk fremstilles det kjemisk fra toluen.
Syren er tungt løselig i vann, og derfor brukes saltene — natrium-, kalium- og kalsiumbenzoat — i de fleste produkter. Der du ser E210, er det ofte i et produkt som er surt nok at syren løses tilstrekkelig.
Hvorfor brukes det?
Benzosyre stopper gjær og mugg. Den virker bare i sure produkter: over pH 4,5 er nesten alt av stoffet i ionisert form, og da kommer det ikke inn i mikrobecellene. Det er grunnen til at benzoat alltid opptrer sammen med syre, og aldri i nøytrale produkter som melk eller brød.
Hvor finner du det?
Brus og saft, syltetøy, dressinger, sursøte sauser, marinert fisk, oliven og syltet grønt.
Er det farlig?
EFSA gjennomgikk benzosyre og benzoatene i 2016 og satte en gruppe-ADI på 5 mg per kilo kroppsvekt per dag, regnet som benzosyre. Panelet fant at inntaket hos barn med mye brus og saft kunne overstige grensen, og at bruksdataene var mangelfulle.
Natriumbenzoat var med i den britiske Southampton-studien fra 2007, der blandinger av benzoat og syntetiske farger ble knyttet til økt aktivitet og uoppmerksomhet hos barn. Advarselsmerkingen som fulgte gjelder bare fargene, ikke benzoatet.
I sur drikke med askorbinsyre kan benzoat danne små mengder benzen. Produsentene har endret oppskrifter for å unngå dette, og målingene ligger nå langt under grenseverdiene for drikkevann.
Gjør det maten ultraprosessert?
Ikke alene. Benzosyre har en reell mattrygghetsfunksjon og er ikke en kosmetisk tilsetning. Men den finnes nesten bare i produkter som er ultraprosesserte av andre grunner — brus, saft og ferdigsauser — så det er hele ingredienslisten som avgjør.
