Hva er azofargestoffer?
Azofargestoffer er syntetiske farger bygget rundt en nitrogen-nitrogen-binding, azogruppen. De vanligste i mat er tartrazin (E102, gul), paraoransje (E110), azorubin (E122, rød), ponceau 4R (E124, rød) og allurarød (E129).
De ble opprinnelig utviklet for tekstilindustrien på 1800-tallet, og gir sterke, rene farger som er billige og svært stabile mot lys og varme — noe naturlige fargestoffer sjelden er.
Hvorfor brukes det?
Fordi de virker. En brus farget med azofarger ser like sterk ut etter et år på butikkhyllen. Naturlige alternativer som rødbetefarge og karmin er dyrere, bleknes raskere og påvirker smaken.
Hvor finner du det?
Bruken i Norge er lav, men de finnes i importert godteri og brus, sirup og saft, dessertpulver, glasur og enkelte snacks. Sjekk særlig varer kjøpt i utlandet.
Er det farlig?
Dette er den ene gruppen tilsetningsstoffer EU har pålagt en egen advarsel. Produkter med E102, E104, E110, E122, E124 eller E129 må merkes med at de «kan påvirke aktivitet og oppmerksomhet hos barn».
Bakgrunnen er den såkalte Southampton-studien fra 2007, der barn som fikk blandinger av disse fargestoffene sammen med natriumbenzoat viste økt hyperaktivitet. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) mente studien ga begrenset støtte for en slik sammenheng, men merkeplikten ble innført ut fra et føre-var-prinsipp. Flere produsenter valgte å bytte til naturlige farger heller enn å sette advarselen på pakken.
I tillegg kan tartrazin utløse elveblest og astmalignende reaksjoner hos et lite antall følsomme personer.
Gjør det maten ultraprosessert?
Ja. Syntetiske fargestoffer har ingen annen oppgave enn å endre utseende, og er blant de mest entydige markørene på ultraprosessert mat.
