Hva er neotam?
Neotam er bygget på aspartam, men med en ekstra sidegruppe festet til molekylet. Den lille endringen gir store konsekvenser: sødmen øker fra 200 til mellom 7 000 og 13 000 ganger sukkerets, stoffet tåler varme langt bedre, og det brytes ned på en annen måte i kroppen.
Hvorfor brukes det?
Den ekstra sidegruppen blokkerer enzymet som spalter aspartam til fenylalanin. Neotam frigjør derfor bare ubetydelige mengder fenylalanin, og produkter med neotam trenger ikke advarselen «inneholder en fenylalaninkilde» som aspartamprodukter må ha.
For personer med fenylketonuri (PKU) er det en reell forskjell.
Varmestabiliteten er den andre fordelen: neotam kan brukes i bakverk og varmebehandlede produkter der aspartam ville mistet sødmen.
Fordi stoffet er så intenst søtt, brukes det i mengder på noen få milligram per kilo produkt.
Hvor finner du det?
Sukkerfri brus og drikkevarer, tyggegummi, desserter, bakervarer og bordsøtningsmidler. Bruken i Norge er begrenset.
Er det farlig?
EFSA vurderte neotam i 2007 og satte ADI til 2 mg per kilo kroppsvekt per dag. Fordi stoffet er så søtt, ligger faktisk inntak svært langt under grensen — det skal store mengder til å komme i nærheten.
Neotam har ikke fått samme offentlige oppmerksomhet som aspartam, men det er verdt å merke seg at IARCs klassifisering av aspartam som mulig kreftfremkallende (gruppe 2B) i 2023 ikke omfatter neotam.
Gjør det maten ultraprosessert?
Ja. Et syntetisk intenssøtstoff er en kosmetisk tilsetning som finnes bare i industrielt fremstilte produkter.
