Hva er amarant?
Amarant er en syntetisk azofarge i dyp blårød til fiolett. Navnet er forvirrende: fargen har ingenting å gjøre med kornslaget amarant, og er ikke utvunnet fra planter.
Hvorfor brukes det?
Fargen ble tidligere brukt bredt, men er i dag så sterkt begrenset at den nesten bare har historisk interesse. Der den fortsatt er tillatt, gir den en dyp rødfiolett tone som er vanskelig å treffe med andre farger.
Hvor finner du det?
EU tillater amarant i bare en håndfull produkter: aperitiffvin, visse typer brennevin og fiskerogn. Du finner den ikke i norsk dagligvare ellers.
Er det farlig?
Amarant er det mest omstridte fargestoffet i historien til moderne mattilsyn. USA forbød fargen i 1976 etter sovjetiske studier som antydet kreftrisiko — den var da kjent som FD&C Red No. 2 og var den mest brukte rødfargen i amerikansk mat.
EU beholdt fargen, men med sterke begrensninger. EFSA gjennomgikk den i 2010 og satte ADI til 0,15 mg per kilo kroppsvekt per dag — blant de laveste grenseverdiene for noe fargestoff. De opprinnelige kreftfunnene har ikke blitt bekreftet i senere studier, men datagrunnlaget er gammelt og den lave grensen gjenspeiler usikkerheten.
Gjør det maten ultraprosessert?
Ja. Stoffet er syntetisk og rent kosmetisk. I praksis møter du det knapt, siden bruken er begrenset til noen få drikke- og rognprodukter.
