Hva er alginsyre?
Alginsyre er et langkjedet karbohydrat som utgjør celleveggen i brunalger. Det er stoffet som gjør tare seig og bøyelig nok til å tåle bølgene.
Norge er en av verdens største produsenter. Stortare høstes langs kysten fra Rogaland til Trøndelag, og alginatindustrien på Vestlandet har vært i drift siden 1930-tallet.
Hvorfor brukes det?
Alginat har en uvanlig egenskap: det geler med kalsium, ved romtemperatur, uten oppvarming. Det skiller det fra gelatin og agar, som krever varme og kjøling.
Det gjør alginat til førstevalget der produktet ikke tåler varmebehandling, og det er grunnlaget for teknikken kalt sfærifisering — der en dråpe væske dyppes i kalsiumbad og får et tynt gelskall.
Alginsyre i fri form er dessuten svært vannbindende, og brukes til å tykne uten å gele.
Hvor finner du det?
Iskrem, desserter, sauser, dressinger, geléprodukter, rekonstruert frukt, kjøtt- og fiskeimitasjoner, og legemidler mot halsbrann.
Er det farlig?
Nei. Alginat er et kostfiber som ikke fordøyes, og passerer i stor grad uendret gjennom tarmen. EFSA gjennomgikk alginatene i 2017 og fant ikke grunn til å sette en tallfestet ADI.
Store mengder kan gi luft i magen og løs mage, som andre løselige fibre.
Gjør det maten ultraprosessert?
Ja. Et isolert fortykningsmiddel brukes for å bygge tekstur i et produkt som ikke har den selv, og det er en av de mest typiske industrielle inngrepene. At stoffet kommer fra tare endrer ikke funksjonen.
